En gruppe vitenskapsjournalister har nylig evaluert OpenAI's ChatGPTs evne til å oppsummere vitenskapelige artikler, og funnene indikerer betydelige svakheter. Evalueringen avslørte at den kunstige intelligensen ofte produserer sammendrag preget av unøyaktigheter, utelatelser og i noen tilfeller rene fabrikasjoner, noe som reiser spørsmål ved dens pålitelighet i kritiske informasjonsmiljøer. Dette understreker behovet for forsiktighet ved bruk av slike verktøy i formidling av kompleks forskningsinformasjon.

Utfordringer med Nøyaktighet og Kontekst

Undersøkelsen fremhevet flere tilbakevendende problemer med ChatGPTs utdata. KI-modellen demonstrerte en tendens til å misforstå eller overforenkle komplekse vitenskapelige konsepter og metodologier. Dette resulterte ofte i sammendrag som manglet kritisk kontekst, noe som er essensielt for å forstå forskningsresultatenes fulle implikasjoner og begrensninger.

• Faktiske unøyaktigheter: ChatGPT genererte ofte feilaktige påstander om data, metoder eller konklusjoner fra originalartikkelen.
• Manglende nyanser: Komplekse funn ble redusert til forenklede utsagn, noe som fjernet viktig kontekst og potensielle forbehold.
• Utelatelser av nøkkelinformasjon: Viktige detaljer som studiens begrensninger, signifikante metodologiske valg eller motstridende funn ble ofte utelatt.
• Hallusinasjoner: I flere tilfeller produserte modellen informasjon som ikke fantes i den originale artikkelen, men som fremsto plausibel.

Disse problemene indikerer at ChatGPT, i sin nåværende form, sliter med dyp semantisk forståelse og kritisk analyse av vitenskapelig tekst. Den syntetiserer snarere tekst basert på mønstre enn å fatte den underliggende vitenskapelige logikken.

Konsekvenser for Vitenskapsformidling

Konsekvensene av unøyaktige AI-genererte sammendrag er betydelige, spesielt innenfor vitenskapsjournalistikken. Journalister som benytter seg av slike verktøy uten grundig faktasjekk, risikerer å spre feilinformasjon til et bredt publikum. Dette kan igjen undergrave offentlighetens tillit til både medier og vitenskapelige institusjoner.

• Feilinformasjon: Spredning av uriktige fakta om helse, miljø eller teknologi kan ha alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.
• Redusert tillit: Kontinuerlig eksponering for unøyaktige vitenskapelige nyheter kan føre til skepsis og mistillit til forskning.
• Økt arbeidsmengde for faktasjekk: Selv om AI kan effektivisere deler av prosessen, krever den økte risikoen for feil en mer omfattende og tidkrevende faktasjekk fra menneskelige redaktører.
• Undergraving av ekspertise: Overdreven tillit til AI kan devaluere den kritiske rollen menneskelige eksperter spiller i å tolke og formidle kompleks vitenskap.

Denne studien fungerer som en påminnelse om at selv om AI-verktøy kan øke effektiviteten, må de brukes med en kritisk tilnærming, spesielt når nøyaktighet og kontekst er avgjørende.

Behovet for Menneskelig Overvåking og Kritisk Tilnærming

Funnene fra vitenskapsjournalistenes evaluering understreker at store språkmodeller som ChatGPT ikke kan erstatte menneskelig ekspertise i tolkningen av vitenskapelige data. Mens KI kan fungere som et nyttig hjelpemiddel for å raskt skanne store mengder tekst eller generere utkast, krever den endelige vurderingen og valideringen av informasjon fortsatt menneskelig kognisjon og kritisk tenkning. Evnen til å skille mellom relevante og irrelevante detaljer, identifisere metodologiske svakheter og forstå de dypere implikasjonene av forskningsresultater, forblir et domene der menneskelig intelligens er overlegen. Dette gjelder spesielt for formidling til et ikke-teknisk publikum, hvor klar og korrekt kommunikasjon er avgjørende.

Evalueringen av ChatGPTs evne til å oppsummere vitenskapelige artikler bekrefter at dagens generativ AI, til tross for sine fremskritt, fortsatt har betydelige begrensninger når det gjelder kompleks kognitiv forståelse og kontekstuell nøyaktighet. For felt som vitenskapsjournalistikk, hvor presisjon er paramount, må AI-verktøy betraktes som supplementer snarere enn erstatninger. Fremtidig utvikling av AI vil sannsynligvis forbedre disse evnene, men inntil da er menneskelig overvåking og kritisk vurdering uunnværlig for å sikre integriteten i informasjonsformidlingen.