De skjulte sikkerhetsrisikoene ved AI-baserte nettleseragenter

AI-drevne nettleseragenter lover økt effektivitet og automatisering, men under overflaten skjuler det seg alvorlige sikkerhetsutfordringer. Når disse agentene får tilgang til e-post, innloggingsinformasjon og sensitive brukerdata, oppstår nye trusler mot personvern og systemsikkerhet.

En ny generasjon nettleseragenter

AI-baserte nettleseragenter representerer en ny generasjon verktøy som kan automatisere komplekse oppgaver direkte i nettleseren. Disse systemene, som blant annet finnes i produkter som ChatGPT Atlas og Perplexity Comet, kan fylle ut skjemaer, klikke på lenker og navigere nettsteder på vegne av brukeren. Mens potensialet for effektivisering er betydelig, peker rapporter som “The glaring security risks with AI browser agents” på alvorlige utfordringer som må adresseres. De samme egenskapene som gjør agentene nyttige, gjør dem også farlige: De opererer med utvidede rettigheter og tilgang til brukerdata, noe som skaper nye angrepsvektorer og trusler mot personvern og systemsikkerhet.

Utvidet datatilgang og personvern

AI-agenter i nettlesere krever ofte omfattende tilgang til brukerens nettleserhistorikk, innloggingsinformasjon og data som behandles på nettsider. Denne dype integrasjonen, selv om den er nødvendig for funksjonalitet, øker eksponeringen for sensitive data.

• Potensiell datalekkasje: Ved kompromittering kan en AI-agent eksponere store mengder personlig og bedriftsrelatert informasjon.
• Uautorisert datainnsamling: Agenter kan potensielt samle inn data utover det som er eksplisitt godkjent, enten ved design eller gjennom sårbarheter.
• Profilering: Den innsamlede dataen kan misbrukes for detaljert profilering av brukere, med alvorlige implikasjoner for personvern.

Autorisering og uønskede handlinger

Evnen til å utføre handlinger på vegne av brukeren er en kjernefunksjon for AI-nettleseragenter. Denne autonomien medfører en risiko for at agenten kan utføre uønskede eller skadelige handlinger.

• Misbruk av privilegier: En kompromittert agent kan utnytte sine rettigheter til å utføre handlinger som å sende e-poster, foreta kjøp eller endre innstillinger uten brukerens samtykke.
• Automatisert angrep: Ondsinnede aktører kan utnytte sårbarheter i agenten til å orkestrere automatiserte angrep, som phishing eller defacement, direkte fra brukerens konto.
• Mangel på brukerkontroll: Kompleksiteten i AI-systemer kan gjøre det vanskelig for brukere å forstå eller kontrollere agentens handlinger, noe som øker risikoen for utilsiktede konsekvenser.

Prompt injection-angrep: En ny type trussel

En særlig alvorlig sårbarhet i AI-baserte nettleseragenter er såkalte prompt injection-angrep. Dette skjer når ondsinnede aktører skjuler instruksjoner i nettsideinnhold eller bilder som agenten analyserer. Når agenten tolker disse som legitime kommandoer, kan den bli lurt til å utføre uautoriserte handlinger – som å hente ut brukerinformasjon, sende e-poster eller poste i sosiale medier.

Utfordringen er grunnleggende: språkmodellene som driver agentene, mangler en klar forståelse av hvilke instruksjoner som er pålitelige og hvilke som er ondsinnede. Dette gjør prompt injection til et vedvarende og krevende sikkerhetsproblem uten en enkel løsning. Eksperter omtaler det som et “katte-og-mus”-spill mellom angripere og forsvarere, der begge sider stadig utvikler nye metoder.

Tiltak for å redusere risiko

Flere selskaper har allerede begynt å implementere sikkerhetsmekanismer for å begrense risikoen. OpenAI har introdusert en «logged out»-modus i ChatGPT Atlas, hvor agenten ikke får tilgang til brukerens konto mens den surfer på nettet. Dette begrenser skadepotensialet ved eventuelle angrep, men reduserer samtidig agentens funksjonalitet. Perplexity har på sin side utviklet et sanntidssystem for å oppdage og blokkere prompt injection-forsøk, og Brave Research har påpekt at problemet er strukturelt for hele bransjen.

Selv om disse tiltakene representerer viktige fremskritt, understreker sikkerhetseksperter at utfordringen krever en dypere nytenkning av hvordan AI-systemer får tilgang til og håndterer brukerdata.

Konklusjon: Sikkerhet må bygges inn fra start

Sikkerhetsrisikoene knyttet til AI-baserte nettleseragenter er betydelige og krever grundig vurdering. Utvidet datatilgang, autonom handlingsevne og sårbarheten for prompt injection-angrep gjør at dagens sikkerhetsmodeller ikke lenger er tilstrekkelige.

For å muliggjøre trygg bruk av slike teknologier må utviklere bygge inn sikkerhet som en integrert del av arkitekturen — ikke som et tillegg i etterkant. Dette innebærer strenge tilgangskontroller, kontinuerlig overvåking og nye standarder for hvordan AI-systemer tolker og utfører instruksjoner.

Bare da kan AI-nettleseragenter realisere sitt potensial som effektive assistenter uten å sette brukernes tillit og sikkerhet på spill.